Dagbok 2014

21 desember

Tre dager igjen

 

Nå har vi årets mørkeste dag, og vi har vært så heldige at vi har fått se sola 🙂

Ungene og hester har koset seg ute i snøen, enkelte snøballer fløy gjennom lufta også. Rakel har sprunget med nesa nedi snøen og vippet den bakover ryggen. Det er deilig og passe temperatur ute.

Juleferie er bra nå. Ingen skole før til neste år 😀 Fridagene gleder vi oss til. Skjønt helt fri blir det ikke, har man dyr er det sånn. Fôr må hentes og bokser må måkes, vann ute og vann inne. Det er nå sånn at jeg trives nå med det. Finnes det noe bedre enn lukt av sagflis, høy og hester som akkurat har kommet inn? Kanskje julematen, men det er noe heeelt annet. Nyt fridager, og ta vare på hverandre.

 

Riktig God Jul.

klokken 12.30 21.12

10 desember

To uker igjen 

 

To uker igjen til julaften, tenk så fort tiden går. Aktiviteter, juleforberedelser tar tid her. Synes det går tregt igjen med å bli bra. Har gjort altfor mye for fort, og må på krykker noen dager igjen! Æsj! Denne tabben hadde jeg ikke gjort med en av hestene om de var under opptrening. Da blir alle planer passet nøye, sånn er det med en selv, altfor travelt med å komme igang fort. Å skynde seg langsomt er viktig. Jeg vet jo det, og er veldig flink til det med hestene mine. Så nå må jeg passe meg selv på samme måte, se på dagene og sette opp et skjema og en fremdriftsplan som bør følges, ikke forseres... 

 

Unger og hester har travle dager, hestene sine er travle med å sysselsette ungene best mulig 🙂

Jaja, det er blitt antydning til vinter her, litt snø som er i ferd med å blåse bort igjen. Lyset er fasinerende ute på den her årstiden. Vi har både rosa dager og blå dager, men ordentlig lyse dager er det lite av på denne årstiden, snart snur sola igjen. Det skal bli så godt å tenke på at nå er det lysere tider i vente. Jeg er så spent på hva det nye året har i vente. Hyttefeltet er igjennom flere instanser nå, og er godkjent. Så er det strøm, vann og kloakk som skal forhandles om. Så får vi se da, om det blir noe av nå, den som lever får se.... Kanskje det blir en utvikling her også snart. 

Onsdag 26 november

 

Opptrening

 

Nå har min opptrening startet. Jeg er foreløpig fornøyd med hva jeg kjenner i leddet. Dette blir spennende. Glatt og hardt føre har gjort det litt mer komplisert med mine hester enda for meg. Må finne meg i å få en del hjelp enda.. 😉

Fredag 7 november

Som jeg gleder meg til å få ri denne damen igjen <3

En roligere tid.

 

Nå starter en tid med opptrening etter operasjon for meg. Det er uvant å ikke skulle utføre alt arbeid selv i hus, stall og treninger. Spesielt idag, som det er fredag, har jeg vært rastløs som få. Det er jo da jeg som regel drar bort for å undervise, etter at hestene mine her hjemme har fått trimmen sin. Tålmodighet er en dyd sies det, og jeg skulle ønske det gikk an å kjøpe tålmodighet i store tuber og smøre på i tykke lag. Det trengs gitt! Kontrollen på når ting skal gjøres og hvordan har jeg likevel, sånn cirka. Jeg er ram til å passe på tider på foringer, inn og utsetting og alt det andre i huset også. Føler meg som en skikkelig hærkommandør her, men jeg vet at skal jobben bli gjort MÅ det gjennomføres til planlagt tid, ellers blir man hengende etter. Så sånn er det bare med den saken. Ungene er superflinke her, tar mine hester i tillegg til sine egne. Mine får de ikke ri nå da. De får heller ha fri fra noe særlig jobb akkurat nå, men det tåler de. 

Om litt under en uke kan jeg belaste benet mer, og da regner jeg med at ferien til mine er over, arbeide for hånd og longering står på planen da. Det kommer det til å være frem til jeg får klarsignal til å forsøke å sette meg opp igjen. Hmmm lurer på om kjørekunnskapene til to av hestene skulle vært frisket opp igjen kanskje? Ny tid, andre muligheter. 

26 oktober 2014

 

 

Oktober

Været er omskiftelig som vanlig. Vind, regn, sol, snø, varmt, ja igrunn hele registeret. Heldigvis for det meste mildt! Vi rir på tur og på bane. Veien er vi lite på, og når vi er der henger vi på så mye reflekser og vester at vi ser ut som et amerikansk julepynta hus... Likevel kjører bilene tett på og fort forbi. Godt hestene her er snille i trafikken sier jeg.

Jeg liker stallen vår. Hestene er rolige og behagelige å håndtere. De har sine faste rutiner, vi forer ca fem til seks ganger om dagen med grovfor, to med kraftfor. Det kan vi gjøre fordi vi har stallen rett utfor døra og jeg er hjemme mesteparten av tiden. Jeg er heldig som kan få gjøre det sånn.🙂Vi har ikke oppstallører her, og har ingen andre å skylde på enn oss selv om ting ikke er på plassen sin heller. Det er så deilig å ha det sånn. Jeg har tenkt lenge på om jeg skal ha undervisning på egne hester og rideskole her. Men vil jeg det, eller ikke?

Er det egoistisk å ikke ville dele våre flotte hester med andre? De er en del av familien og vi som bor her kjenner dem godt. Nå blir det en periode i tenkeboksen for å finne ut av fremtidsplanene fremover. Spennende.

Ellers, som nevnt under tilsalgs er noen av dem vurdert solgt. Men de er ikke gratis. Veldig mye jobb er lagt ned over flere år for å få dem så letthåndterte og gode.

Jeg ser gratisannonser på Finn av hester og grøsser kaldt på ryggen av dem. Folk skulle være seg sitt ansvar bevisst, og er en gammel hest syk eller skadet så ta ansvar og gjør det som er nødvendig selv. Ikke lemp det over på nestemann.

Ett lite alvorsord der, men det ligger meg tungt om hjertet. Nå skal jeg ut i sola og den litt friske vinden og kose meg med hester, ponnier og barna mine 🙂

 

11 september 2014

 

 

Høsten er her.

August kom og gikk i en rasende fart. Dagene var travle og arbeidssomme. Med skolestarten kom også forkjølelsen samtidig med turdager i regn og kaldt vær.

For en overgang det ble! Det var jo 25-30 grader om dagen og så overgang til regn og 6-8 grader som høyeste temperatur. Fysjom, hvor det ble kaldt. Heldigvis er det blitt varmere og tørrere igjen nå, så får vi se hvor lenge det varer.

Takk og lov fungerer banen godt i øs pøs regnvær.

Beitene fungerer fint. Mye mat igjen, som krever hyppig trimming av beitefeite mager... Likevel, kraftfôr og vitaminer er essensielt fordi at næringen taper seg utover nå, og sukkerinnholdet stiger i graset. Forfangenhet er en skummel sykdom og avveiningen om hvem som kan være på beitene nå utover er streng og fortløpende vurdert. Det er så mange faktorer å passe på og ta med i beregningen her. To får finne seg i at de blir satt ut på grus nå fremover faktisk. Ittno mere pudding tjukken, altså grønt da.. Halm er bestillt og blir tidtrøyte for disse to så de føler at de får nok likevel. 

Med det ridemessige har det vært litt mere tur for min del, og det er hyggelig. Jeg skritter mest. Også på banen gjør jeg det, jeg trives med det. Pusler rundt med mine vendinger og sideforflyttninger, øking og minsking av tempo, og øver, øver, øver på at det skal være lett, og nærmest usynlig for omkringstående å se hva jeg gjør for å flytte rundt i piruetter og travèr, sidebytter og overganger i gangarter. Glidende og myke overganger som flyter lett avsted er målet. Taktmessig steg og avslappet hest. Samtidig helst med energien liggende under i bunnen av det vi gjør, sånn at når som helst kan crescendoet til fortissimoet komme brusende på. Ikke lett det der. Men, så spennende det er å få hesten med seg på det! Når lekenheten og samarbeidet er der finnes det få ting som kan måle seg med dette.

Så folkens, ut og lek og dans med hestene deres. 🙂 

31 juli

Sommer

Det har vært en utrolig herlig varm tid. Uvant nok har vi vært nødt til å ri tidlig eller sent fordi det har vært oppi og over 30 varmegrader midt på dagen her.Hestene som har gått i skogen har hatt skygge, bekken hadde tørket ut i år, så vannkjøringen har vært aktiv kan man si. Noen av hestene har fått komme inn i kjølig stall på de varmeste dagene.

 Det ble i tørreste laget for enga her. Vi skulle i år hatt vanningsanlegg til den. Men den kom godt i gang igjen. I skrivende stund er noe kommet på tørka, og mer venter. Men det som er slått og kommet på har en herlig kvalitet, og så mye mer enn vi vanligvis får fra de plassene da 🙂 Den nye enga vokser så det spraker og jeg er spent på hvor mye vi får i avling der. Krysse fingre og tær for at det går bra! Fôrberging her oppe er en "høyrisikosport" som Erik bruker å si 😋 

Ridebanen fungerer fint også nå som det den siste uka har kommet mye regn på kort tid. Nå er det i alle fall vann i bekken igjen! Den gikk faktisk utover enga her nede fordi det kom så mye på en gang.

Da er det gledelig å se at selv om det kommer så mye vann går det ikke lang tid før det er bra og godt feste på banen. Jeg er ikke mye ute i terreng nå. Ungene koser seg mer der. Min "jobb" er på banen og rundt dørene her foreløpig. Så får vi se om det blir noe av den planlagte operasjonen, kanskje skaden da blir bra. Mulig leddet har tatt permanent skade av all venting. Vi får se. Damer nærmere femti er visst ikke så høyt prioritert har jeg oppdaget

Vesle Nadesha er bare blitt så flott, og Helga er så flink til å følge henne opp med variert arbeid også. Jeg har i den anledning fått ri Nabila mer. Hun er ei herlig dame på 21 år nå. Araberne er noen utrolige hester. Noen dager tenker jeg at det skulle bare vært sånne her, andre dager tenker jeg noe helt annet 🤪 Kjedelige er de ikke!

Nå må jeg ut og gjøre noe annet her, dagen venter 🙂 

 

 

 

Mon Ami og Christian
Mon Ami 30 juli
Mon Ami 30 juli
Mon Ami 30 juli
Mon Ami og Christian

Søndag 6 juli 2014

Campari i slutten av mai oppe i lille beitet, tidlig grønt og varmt i år.

Beitetid og arbeidstid.

 

Nå er sommeren her, med sol, vind, regn,kurs, beiter, gjerder og arbeid i bøtter og spann. Nå skal ALT gjøres for nå er det barmarkstid! Den ene åkeren er sådd, neste står for tur, den skal høste først bare 🙂Det er bra det er lyst omtrent døgnet igjennom nå. Våre kulturlandskapsarbeidere, hestene, tar oppgaven alvorlig og lover et godt resultat før vinteren. Skjønt de må finne seg i å bli hentet til kvelden for ellers tror jeg hele gjengen vil være trillende runde og forfangne. Det er ikke akkurat mangel på mat oppi der for å si det sånn 😉 De trenger daglig trim i form av ridning så da passer det oss bra å ha det sånn. Og det er nå på denne tiden av året det er helt herlig å ri synes jeg.

Ridebanen vår er kommet igang, den flate, og gjett om det er herlig! I vinter ble det ikke nok snø, så nå ble det hatt av masse lass med sten igjen, og nye lass med morenemasse, stenplukking på nytt, og så grus oppå der. Jeg er så fornøyd med hvordan det kjennes ut å ri der nå. Når massene har satt seg litt mer, så kan det mer sand oppå til slutt. Bare den ikke vil gjøre banen for tung. Vi skal forlenge den litt til, men det er ikke nødvendig enda. Når program skal trenes merkes det, men det gjør meg ikke så mye faktisk.   

Jeg har også vært på videreutdanning i Sverige innen IRK igjen. Det var utrolig bra å få vært sammen med gode kolleger igjen. Fikk låne en kjempesøt hest der, så slapp jeg å ta med egen hest i 150 mil en vei. Jeg hadde veldig lyst til å få vist frem hvor fin min lille Gamma er nå, men det får heller vente til en gang videreutdanningen er nærmere. Det jobbes jevnt og trutt med mykgjørende arbeid, stretching og samlende arbeid. Min plagsomme hofte er i veien for å jobbe ridning lange økter av gangen. Men på kurset fikk jeg heldigvis beskjed om at selv om jeg har vondt er jeg likevel nøyaktig i min ridning, så det setter meg ikke tilbake teknisk sett. Da ødelegger jeg med andre ord ikke hesten, men bare meg selv om jeg jobber for mye samlende av gangen. Forsåvidt greit nok det da. Jeg ble lettet over dette. Jeg vet jo at om jeg gir meg selv hyppige pauser kan jeg fortsatt jobbe videre med mine hester da.

Noe av fordelen med å få møte sine kolleger er at det blir klart for en at selv om verden rundt kan ha et konkurransepreget syn på ridning er det lov å ikke ha det. Det er en grunn til at denne typen utdanning og syn på hesten er tiltalende for meg.

Hestmessig god ridning betyr nettopp det. Det er ikke poengene i konkurranse som teller, men at den individen du trener skal få det bedre i sin kropp som følge av det du gjør. Så kan kanskje om du vil konkurrere nettopp dette at du har gjort individen bedre i seg selv gi flere poeng. Kontroll over egen kropp, kunnskap og kjenskap til hvordan vi fungerer i samarbeid som ekvipasje er viktig for meg. Det er essensen av dette jeg ønsker å formidle i min undervisning. Gjennom akkurat det, håper jeg å kunne tilføre ekvipasjen noe viktig. Selvinnsikt som rytter kan være tungt nok å ta inn over seg. En god guide i dette er viktig å ha. Det er der et coachende sett å undervise er så bra, for man må ta ansvar selv. Det å se rekkevidden av hva som gir konsekvenser i det lange løp, lære seg å planlegge sin dag, sette av tid til seg selv og familie er viktig.

Også  kan det være greit å prøve å være litt glad også, ikke lett det heller, livet er alvorlig nok i seg selv. Men som vi sier hjemme i Fredrikstad, "en har ikke mer moro en det en årnær sjæl" Så det så 🙂 

Hjertelig velkomne hit på banen for å trene for meg 

🙂

Campari var første hest på nye underlaget.
Harald og Sabina ble neste på banen :)
Gam Erla <3
Det er en Fiatosaurus Rex her, sier Gamma.
Mon Ami og Kaizer ;)

Fredag 16 mai

Tora og Mon Ami

17 mai feiring og konfirmasjoner

 

Vi har vært i Fredrikstad og feiret vårt søskenbarn sin konfirmasjon 🙂 Det var så deilig å være der at vi hadde ikke lyst til å dra hjem til kulda igjen. "Oss bur i et anna land oss" sa et av barna her en gang, og ja, vi gjør visst det.

Med jordbruksforhandlinger og aksjoner i tillegg nå så skulle alle få prøvd et anna land litt. Lurer på hva de hadde sagt da. 😉

Undervisningen er like spennende og inspirerende nå som da jeg startet. Konseptet integrert ridkunst, eller IRK forkortet, er noe som gir meg en god plattform og en rikholdig verktøykasse undervisningsmessig. Gang på gang ser jeg hvor mye det hjelper rytteren til forståelse av sin hest under ridning og håndtering ellers også. Det er noe med å få forståelsen av HVORFOR den enkelte øvelsen er rett for akkurat den hesten, akkurat den rytteren i dette øyeblikket. Og NÅR blir det så klart for å gå videre? Hva kreves av øvelsekoordinatoren av planlegging og gjennomføring egentlig? Og hvem eller hva er din viktigste hjelp akkurat for deg? Dette med en plan i sin ridning er så viktig.

Nå skal jeg straks ut og forsøke å gjennomføre min plan for to av mine hester for idag. Så må jeg vel stryke litt skjorter og rydde litt også kanskje? Muligens bake en kake også tror jeg. Det er jo 200 årsjubileum i morgen, tenk det, ingen selvfølge med et fritt land. Det må feires litt ja 🙂 Også har jo Mon Ami bursdag, og Campari dagen etter.

Helgen deretter er det bare å gjøre klart alt av hus til Morten sin konfirmasjon her. Jeg grugleder meg 😋 Gutten er flott uansett om vi rekker å bli ferdig med alt da..

Palmesøndag 2014

Nå er påsken her.

 

Og med den, alle turistene her i bygda vår. Det medfører en kjedelig paddock-tid for ponnier og hester her. De får ikke gå i de store hamningene med gjerde opp mot vei og turfolket. Nei, tilgang til dyra våre må begrenses. Jeg forer ikke turistene sine barn og hunder når de går tur. Hva er da greia med å gi hestene sjokoladekjeks og annet rart tro? Pene og snille er ponniene her, så søte ponnifjes kan jeg forstå er fristende å gi en godbit. Men de skal ikke ha det!

 

Så nå er det paddockene inne i "hagen" som gjelder. Med full oversikt for meg hele tiden. Det er bare hingsten som går i sin luftegård på andre siden av stallen. Han har jeg god kontroll på likevel, og avstand til turfolket. Rakel, hunden vår holder kontroll utenfor. Påska ifjor kom det noen og ropte jeg måtte ta inn hunden, for de fikk ikke til å gå inn til hestene for å ri 🤪 Ja, du leste rett. De synes JEG var urimelig som ikke lot de ha fri tilgang til å bruke våre hester... Heldigvis representerer disse et fåtall da. De aller, aller fleste er hyggelige og en berikelse å bli kjent med. Men vi har utfordringer her som jeg ikke hadde tanke for at vi ville få med turistene og hyttefolket.

 

Sånn ellers er været her mildt og godt, med sol, regn, vind og variasjon døgnet igjennom. Det er meldt snø også, så kjedelig blir det ikke.

 

Ridemessig prøver vi å få til jobbing innenfor gårdens begrensede område nå som påska er her. Tur kan vi ikke ri på nå. Biltrafiken er stor og de kjører forholdsvis fort. Hestene er i form her, og det er deilig 🙂fridagene skal brukes til å storkose seg med dem og barna nå.

 

Riktig god påske til dere alle sammen

😀 

Søndag 23 mars

I dag har vi fått vært sammen på ridebanen 🙂 Vi har ikke vært der så mye i vinter pga is, og fordi det har vært for hardt. Men nå, igår og i dag fikk Helga endelig sittet på Nadesha der nede. Jeg vet ikke hvem som var stoltest, Helga, Nabila eller Nadesha som endelig fikk være stor hest og ikke bare gå bak mor som håndhest 🙂 Det virker som hun syntes det var på tide! Hun blir fire år i år. Vi har med vilje ventet fordi hun trengte mer muskulatur. Det gir en bedre start for henne. Det så ut som at Helga nå skal få ridehesten hun ønsker seg i Nadesha.

 

Mon Ami som er 26 år i år fikk første tur ned dit for litt mer jobb idag. Der er powern på plass fremdeles. Det er så man glemmer alderen. Jeg har forsøkt å jobbe henne så godt det har latt seg gjøre i vinter, men hun har gjort mindre enn vanlig. Synes heldigvis hun virker i super form nå likevel.

Mandag 17 mars.

Full vinter!

 

Nå kom vinteren, 15 mars ble det snø og full storm her, siden har det igrunn blåst og snødd, vi har vel her hos oss fått 60 cm snø nå på to døgn. Jeg skjønner ikke poenget i det hele tatt.. Vi som hadde startet å rake plener, møkke tørre luftegårder, rydde og pynte litt ute. Vi rykket tilbake til start kan man si. Det knaker i hus og stall og snøen fyker rundt som i et hvitt inferno. Håper dette er siste krampetak før vinteren innser at det ubønnhørlig går mot vår uansett! Det er nærmere mai nå enn i november samme hva været gjør. Så det så!🙂

 

Hestene har skrittet og skrittet med oss folka, så de tror vel det er det eneste vi kan kanskje? Bakken har vært hard av frost i hele vinter. Kondisjonstrening har utgått kan man trygt si. Men med dette snøfallet kan jeg vel pulse litt korte økter igjen håper jeg!

Mon Ami blir 17 mai 26 år ung!

27 februar

Kaizer, 25 februar.

Tiden går fort.

Det er en rar vinter vi har. Det er på full fart til å bli bart og tørker opp også i luftegårdene. Det er mildt i lufta, og vi begynner å ri litt mer og lenger av gangen her igjen. Jeg rir ikke mer enn to hester om dagen. Det blir mye arbeide for hånd på gårdsplassen og ttouch inne enda. Spesielt på ekstra vindfulle dager. Om vi ikke har 20 kuldegrader skal det visst være 20 sekundmeter. I midten av februar her har vi hatt helt opp i 15 varmegrader, og det er varmere enn sommern til og med! Det kommer vel vinter sånn midt i mars da sikkert... 🤪

Hestene virker greie og myke i muskulatur til at det er vært så mye hardt og isføre ute. Det tror jeg at jeg kan takke ttouch'en for faktisk 🙂 Også er det ikke så dumt med skrittearbeid. Men kondisjon blir det dårligere med, det får vi jobbe med nå fremover.

 

 

 

 

 

 

 

5 februar
Helt bar gårdsplass
Mon Ami, 26 februar, blir 26 år nå i år.
Sofakos :)
Campari vil finne på noe artig tror jeg ;)

Overskrift

Utsikten er vakker i kulda

Riktig Godt Nytt År!

I dag er det allerede blitt 17 januar. Tiden går like fort som vinden rundt hushjørnene her! Jeg har rukket å ha en trening på Torshus og Stall Zaana.

Her hjemme sliter vi med været og føret. Fremdeles ikke mye å få gjort ute med hestene. Nå har vi fått kulde. Vi har fått litt snø, nærmest bare til pynt for det er fremdeles hardt å ri ute. Skritteperioden blir visst lang denne vinteren. Vi jobber årbeide for hånden i korte, korte økter. Minus 5-20 og fra liten kuling til storm i kastene gir ikke gode arbeidsforhold for oss. Vi prøver å skritte i skogkanten hvor trærne gir oss litt le og håper at ikke noe blåser ned og treffer oss. Gode dekken gjør at hestene har det fint når de er ute likevel. Takk og lov at vi går lysere og varmere tider i møte. Vi hadde en dag her med strålende sol fra vinterblå himmel uten vind! Nesten uten vind😋 Da var det riktig fint og deilig å være ute! Håper på flere sånne gode hestedager snart. I skrivende stund er E6 over fjellet stengt igjen, det fyres godt i ovnen og det er ikke noe særlig å være ute. Jeg holdt på å bli blåst over ende fra stallen til huset idag.

 

Ta godt vare på hverandre, og riktig godt nytt år.

Ja, du sa at du ville prate om..
"La oss få prate i fred her nå da"
" Rakettene er ikke farlige Harald, jeg passer på deg jeg"
Neida, fryser ikke jeg, heeelt sikker!
Lurte deg :)

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Frøydis | Svar 10.11.2014 22.55

Høres ut som operasjonen fikk bra håper det går bra videre med opptreningen også og at vi treffes snart!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

31.01 | 13:21

Ja, det kommer til å tid for oss å komme til noen form for normal uten henne. Vi regner jo tiden i før og etter Rakel her hjemme.

...
23.01 | 15:39

Så trist med Rakel. Kondolerer. Man blir så ufattelig glad i disse fantastiske dyrene som vi er så heldige å få ha hos oss.

...
29.10 | 09:40

Han er 21 år nå, og vi har hatt ham i ni år.

...
01.09 | 19:07

Ginger var min første ponni for 13-14 år siden når han kom fra Tyskland 💖 elsker å se at han fremdeles har det bra <3

...
Du liker denne siden