Dagbok 2013

18.07 2013

Ja, her skjer det ikke mye egentlig.. Jeg venter og venter, har fått noen svar som ikke er så oppløftende. Prøver å ikke lage dette til en klagespalte, ser det kan bli farlig nærme det nå.

 

Ellers ser jeg at hestene fungerer bra, Celina har noen separasjonsangstanfall innimellom. De er på tilbakegang, og når jeg har tid til å ta henne med hver eneste dag alene er det bedre.

Gamma er av og på, virker, virker ikke. Akkurat nå virker hun igjen. Jeg har sittet på Sunrise igjen og det var fantastisk moro. Han har breddet seg og ligner mye på sin mor. Fremdeles ikke høy til manken, men bra for meg.

Campari er god som gull, akkurat som Mon Ami og Ginger 🙂

 

Mon Ami har fått tilbake sin adoptivsønn Kaizer, og er strålende fornøyd med det. Hun kan være ganske bitchy mot andre hester, men han får gjøre det meste, til og med nappe i dekken og pusle rundt og klø på henne. Og hun deler maten sin med ham. Vakkergullet er Sunrise sin halvbror med samme ukjente far (!) Mor er en irsk sportsponni med en stor dose connemara i seg. Og han ser riktig så fin ut igrunn. Han er fire år og har en del å lære seg før innridning kan ta til. Helga har sommerjobb der kan man si.

 

Nabila er en vakker dame, og datteren Nadesha  likedan. De jobbes jevnt og trutt av Helga. Vi skal snart igang med neste trinn av innridningen av Nadesha. Helga tar seg god tid, hun har tenkt å ha Nadesha en stund og er fornuftig med tanke på tempo og fremdrift der.

 

Guttene koser seg med sine vakre welsher, og har sammen med Helga hatt sprang og dressurdag. Dagen ble avsluttet med utstillingsmønstring, og to trøtte gutter gjorde så godt de kunne. Motivasjonen til kos og klapp var større enn den til å springe rundt og vise steg.. 

Musikk fikk vi også til å ha der nede, og æresrunde ble ridd til Queen og We are the Champions som seg hør og bør! 😀 Dressurprogrammet ble litt sånn på sparket og kalt program lett Z. Fungerte gjorde det, og ungene var strålende fornøyd. Vi hadde både regn, sol og vind på en gang den dagen.

Bildeserier fra 19 juni

Gamma og meg, Christian og lille Elin. :)

Helga er flink med Nabila og Nadesha, koser seg og gjør mye forskjellig sammen innimellom jobb og skole. Godt det ble sommerferie nå.

Og tradisjonen tro, ferien starter med behov for regntøy og ved til ovnen..

 Har endelig fått begynt å ri litt mere igjen. Kan ikke ri lenge av gangen kjenner jeg. Og jeg har med "barnepike" i tilfelle noe hender... Og så ser jeg hva jeg gjør selv når de tar bilder, ikke alltid artig å se akkurat, for mye ditt for lite datt og så videre 🙃

Men, jeg har mulighet til å gjøre noe med det nå da. Med hofteskade ble det vanskelig å trille kula nedover kneet igrunn, jeg trekker opp og mister festet, magen og ryggen slipper og handen flyr feil vei, nakken og blikket også. med andre ord, hofta er sentral å få rett plassert 🤔 Må tro det vil rette seg når skaden tåler mer. Er veldig spent på beskjed om hva det kan være og om det ender med operasjon. Har lyst til å sparke helsevesenet litt på leggen. Kjerringer over 45 er det ikke nøye med så lenge de kan lage mat og sende unger på skolen tydeligvis. Helt greit for dem at ting tar tid! Uten privat sykeforsikring må jeg pent stå i kø.

Mon Ami
Mon Ami, første arbeidsøkt på ei stund.
Mon Ami, innvendig bakben. og rytter må rette nakken, slippe hånden frem og ikke trekke mot magen :P
Celina Era har sett Tigern litt lengre oppe på banen :)
Arbeide bittelitt går greit. Hun er BRED å sitte på.
Vakre Nadesha ligner mer på sin mor med sal og hodelag på :)
Banen er slåddet, kan vi gå her da?
Ta av tidlig? Bare litt..
Skritte over? Næh.
Skulle bare sjekke veien for dere, jeg.

mandag 10 juni

Cupvinner, sammenlagt poengene fra både utstilling og rideklasser ble Zamida, oppdrettet,eiet og ridd av Guri Hårstad By :)

Araberhestweekend på Stall Blakstad

 

Det ble en langhelg, startet på fredag med undervisning på Torshus før turen gikk videre til Stjørdal. Vi skulle ikke ha med noen av våre hester i år. Det krever mer trening enn det vi har fått til her med store innleveringsoppgaver og eksamener. Neste år, kanskje, kan vi stille hest igjen 😉

Jeg var speaker på lørdag under showet. Det var så artig å se alle de herlige araberne vi har her i distriktet. Vi kunne jo stilt egen delegasjon på internasjonalt B-show egentlig. I år skal det være i Fredrikstad, min hjemby, på Folkenborg hestesenter. Araberhestforbundet sponser Best in show vinneren med deltagelse på B-showet! Ganske bra det synes jeg, og håper hun som vant benytter seg av det.

 

På søndag skulle vi ha rideklasser og en leieklasse. Sprangbanen ordnet ansvarlig fra Stall Blakstad, de andre klassene har jeg laget. Det er en del jobb å sette opp en bedømningsklasse, og jeg var veldig spent på hvordan de ville fungere. Det var en gangartsbedømming for å få inntrykk av hesten under rytter. Siden jeg har hatt mye svenske intruktører var Caprilli noe som ble tatt med også. Både ryttere og hester taklet banene og programmene bra. De sa det var artig, så jeg får håpe det stemmer.

 

Siden det har vært mindre vanlig med bedømming og cup med ridning på showene de senere årene ville vi gjøre litt ekstra stas på de som startet med hestene i bruksbedømmingen. Alle hestene som var med på cupen, uavhengig av plassering, fikk med seg hver sin sekk med Pavo slobber-mash på 6 kg. Det virket som de satte pris på den.😀 Alle vi som satt i komiteen har sponset med ulike premier fra forskjellige produsenter, og egne midler. Ingen nevnt, ingen glemt.

 

Det var en hyggelig og god stemning på stall Blakstad. Det er noe som man merker når man kommer dit, vi følte oss velkomne og godt ivaretatt. Det satte oss i en positiv drive for hele helgen.

 

Vil få rette en stor takk til dere på stall Blakstad, dere gjorde det til en fin helg for oss araberhestentusiaster. Jeg kommer gjerne tilbake dit 🙂

Onsdag 22 mai

Nå begynner det å bli grønt ute her også. 🙂

17 mai og i pinsen fikk vi ett fantastisk varmt og herlig vær. I dag er det tilbake til normalt igjen, 4 grader og sluddblandet regn. Håper det blir litt mer sommer snart, det ville vært godt for folk og dyr igrunn.

 

Sånn ridemessig pusler jeg forsiktig i skritt. Det går greit nok. Hestene er flotte og så vare på signaler, tror de har godt av lange tøyler og longering en periode nå jeg.

 

Jeg har mange tanker om ridning og hva som jeg når frem til hestene mine med. De er så forskjellige, på noen er det sånn at omvendt tøyletak hjelper til for å få frem det jeg vil. En annen kan bli sur av det samme. Da gjelder det å ta frem det rette hjelpemiddelet til de ulike hestene. Jeg har problemer med å forstå de som synes det er greit å kategorisk bruke det samme på alle hester. Å skulle ha alle hester til å gå likt etter kort tid er å glemme hva sluttresultatet skal bli.

 Å sette på ulike former for hjelpetøyler og andre midler bare fordi hesten ikke går som alle synes den bør kan bli en omvei. Brukt rett er de en hjelp, men i ukyndige hender kan hjelpemidler/tøyler bli en feil for ekvipasjen.

 

Å ri en hest er litt som et puslespill for meg, det er mange brikker som skal smette inn på plassen sin for å få en helhet. Det hender at når jeg er på andre staller og underviser, så står det flere og ser på. Veien til målet , å få en sterk og smidig hest vil ikke alltid si at det er det vi ser under treningen. For å få til noe nytt og noe mer, må vi noen ganger tillate oss selv å prøve og feile også. Det er lov å se klønet ut de første gangene noe nytt skal gjøres. Om alt ble perfekt første gangen vi gjør noe, ja hadde vi trengt å trene da?

 

Jeg er så glad for fremskrittene jeg ser hos ryttere og hestene. Det er herlig at de tør å prøve selv om noen står ved railen med et skarpt blikk, klare til å legge det ut både her og der. Jeg er stolt av at de tør å ha det gøy også, det er faktisk lov å kose seg, tror jeg da. 🤭Jeg liker å ha det gøy med hestene mine i alle fall.

Håper dere også husker å kose dere, selv med regn og skittvær!

mandag 13 mai

Det har vært en del undervisning den siste tiden, og stor aktivitet hjemme. Da blir det skrevet mindre her. Ungene har fotball, helgejobber, hestene sine og ikke minst skolen. Skolen tar så stor del av deres fritid at det får meg til å undre over arbeidsmiljøloven igrunn. De stakkars barna har lekser og oppgaver som skal inn til bestemte tider med data og nett. Da er det om å gjøre at det virker! Fy om nettet detter ut akkurat i det en oppgave er på vei over, og fristen går ut FØR nettet er på plass igjen. Det blir ikke like vilkår lenger når teknologi og tilgjengelighet skal ha så stor betydning.

 

Jeg har klart å skade ett ledd hos meg selv igjen. Undersøkelsene viser vel til nå at jeg er i ferd med å gå ut på dato tror jeg.. Samme hvor forsiktig jeg er selv og samme hvor trafikksikre hester jeg egentlig har, så hjelper ikke det mye når en utenlandskregistrert kassebil kjører forbi i 80 i 60 sona sånn ca 30cm fra siden til hesten. Jeg bruker refleksdekken også når det er lyst for at vi skal være synlige. Vi må ri et lite stykke på veien for å komme til turterrenget vi har. Det burde gått an, om det ble kjørt normalt, men hester er ikke bautaer selv om de er snille i trafikken. Vanlig hensynsfull kjøring er ikke noe problem, men flere slike opplevelser som denne ødelegger jo trafiksikkerheten for meg også! JEG blir spent neste gang jeg ser en bil. Ikke bra for oss det der. 

 

Selv om jeg nå egentlig har rideforbud så satt jeg meg opp på min lille Gamma en liten stund. Det ble ikke verre. Ikke bedre heller. Humøret ble bedre, og det er alltid positivt da. Hun svarte ganske bra for skjenkel og tøyle og hørte ganske bra på meg med det lille jeg fikk til. Det er jo og sånn at jeg må hviske litt til hestene nå fremover om jeg skal sitte der i det hele tatt. Kanskje de blir mer lydhøre igjen? De er forøvrig det fra før, men kan hende dette blir min lille leksjon i å snakke forsiktig til dem og få dem til å lytte bedre tro? Arbeide for hånden og longering blir det som må gjøres en god del av, uten å gå for mye da.. Vi får se hva det blir utav det. Og jeg som allerede har gått glipp av flere fine stevner i år. Det passer aldri med skade, hverken på folk eller dyr.

 

Så om noen har lyst til å ha hest på fôr en dag eller to i uken ville jeg vært lykkelig for litt avlastning. Kanskje skaden heler seg fortere om jeg får vært mer i ro.😉 

 

 

Fredag 19 april

Været har fjernet masse snø! Nå har vi vann overalt her. Glede seg til vår ja 🙂

Mandag 15 april

Ridebanen lørdag, i dag er den nesten fri for snø.

Det har vært en variert uke, litt mye vær. Heldigvis mye bedre enn forrige mandag! Har vært brukbart å være ute. Nå har det smeltet utrolig mye snø, og det er rart å høre vann sildre og renne ute. Hestene nyter sola og varmen. De vet nok at det er vår i anmarsj. Pelsen har sluppet hos de aller fleste og sommerpelsen er på vei. Vi finner hvite Camparihår overalt 😎

Det vart våryr tur på oss i kveld, med flom over veien og myyye skumle saker overalt! Trodde nesten jeg skulle falle av 🤪 Gikk bra. Tror vi skal finne en ridebane som ikke er forvandlet til innsjø og få jobbet litt der. Denne tiden er det vi trenger ridehus i grunn. Spreke hester, mye trafikk og vann, is og snø er ikke så god kombinasjon. Får tro vi snart har skikkelig gode forhold og god bane her hjemme igjen.

Mandag 8 april

Tigerpus er god å ha :-)

Langhelg

 

Det er lenge siden jeg har hatt sånn lang undervisningshelg, var litt uvant med all kjøringen. Fredag var jeg hos Torshusstallen på Fannrem, og stall Zaana i Skaun. Det er alltid hyggelig å få komme til de to.🙂

 

Lørdag gikk turen til Stensås gård i Soknedal, og vi var ute i først strålende sol og så kom noen snøfjon. Vinteren er ikke over i vårt distrikt. Det er en gjeng glade energiske ryttere der. 🙂 Herlig!

 

Søndag gikk turen nedover Gudbrandsdalen, til Vinstra, Tokvam, Ruste og Fåvang. Det er stor utvikling og så spennende å få følge ekvipasjer over tid. Jeg er heldig 🙂  

 

I dag er jeg litt sliten i kroppen og hodet. Det tar på å stå og undervise og å forsøke å se alle like mye hele dagen. Men jeg trives med det. 

Hverdagen her hjemme er også til tider litt krevende. Å se baner som er fri for snø, stort sett, og attpåtil frie for frost sør for fjellet.. Ja, hva skal man si da egentlig når snøen laver ned her hjemme idag. Brøyting med traktor er på vei til å komme opp som tema igjen, ja da blir jeg motløs. Jeg er så lei av kulde. Snøen gjør seg på bilder og ser flott ut. Praktisk er det ikke, som så mye annet som ser pent ut. Jeg får grave dypt i motivasjonskassa og finne frem mentale redskap om at dette er bra for si og så, og stabbe meg vei i snøen igjen.. Sukk, og akk ja sann.. Det blir nok likar i morra😉

påsken 2013

Mon Ami og fotograf Christian

Vi har hatt et nydelig vær her i påsken. Det har vært kaldt om natta her, men varmt om dagen og herlig sol. Tror det sånn værmessig har vært den beste påska på mange år 🙂 Under her er det påskebilder av de tre som er over 20 år hos oss 🙂

Campari 20 år
Campari
Nabila 20 år
Mon Ami 25 år
Mon Ami

Torsdag 21 mars

Treninger.

 

Nå som været er varmere i det minste midt på dagen, og lyset både kommer tidligere og varer lenger, er treningene ute kommet igang.

 

Dersom du vil være med på Vinstra, Harpefoss, Ringebu eller Fåvang i Gudbrandsdalen er det bare å ta kontakt.

 

Jeg er også i Soknedal, Skaun og på Fannrem i Sør-Trøndelag om du vil være med der.

 

Det går også an å komme hjem hit til oss med hest å trene, men vi låner ikke bort egne hester til ridning.

 

Hjertelig velkommen 🙂

Torsdag 14 mars.

Rakel passer på.

Rovdyr?

 

Hmmmm, skal tro hva som er i nærheten her hjemme idag? Rakel skal ut og inn hele tiden, knurrer mot fjellet og snuser i lufta.

To av hestene har brutt seg gjennom gjerdene og vil inn, mens resten sprang med panikk i øya og hylte!

Alle er nå satt inn på stallen og står og spiser mat trygt og godt der. 

 

De andre gangene de har oppført seg så urasjonelt har vi fått beskjed i ettertid at ulven har vært ganske nærme. En annen gang var det bjørn som streifet her, men den har vel ikke våknet enda, tror jeg.. Gaupe bruker de ikke bry seg så mye om, men kanskje jerven? Jeg vet ikke.

 

I morgen er det en ny dag, og da er det kanskje fredelig igjen.

Det blåser, få oss inn!
Skjer'a?
Vind igjen.
Sol også.
Fem minutter etter solbildet!

Søndag 10 mars

Mars og vårmåned.

 

Våren startet med snøstorm her. Det er nå vinteren har kommet. Kulda har vi hatt siden oktober, men det var nå snøen bestemte seg for å komme. Den tok visst "Oppdalshalvtimen" denne vinteren. Det er kaldt idag også, temperaturen var her oppe -18 kl 7. Solen skinner på gnistrende kald hard snø ute. Heldigvis er det mindre vind enn igår.

 

Ridemessig var det riktig godt å få snø hit. Nå kan vi endelig gjøre noe mere enn å skritte ute. Vårsolen varmer godt midt på dagen, lyset er sterkt. Solfaktoren må økes mer enn til faktor 10 merket jeg igår, og solbriller bør brukes.. Dette er et luksusproblem 😎

 

Fikk endelig hatt første utetrening igjen og det var herlig! En gjeng blide, glade og energiske ryttere og deres vakre hester møtte jeg. 🙂 Det er så moro å få se fremgangen deres. Jobben gjør de selv, jeg får bare være med på en bittteliten del av alt arbeidet de legger ned.

Våre to eldste jenter ble atten år også nå, voksne jenter med egne liv. Det er rart at tiden går så fort. Synes ikke det er lenge siden de var små jeg..

Torsdag 21 februar 2013

Dataen vår har vært på reparasjon en tid. Det er upraktisk igrunn, visste ikke at jeg brukte den så ofte.. Så det er årsaken til at det har vært lite oppdatering en stund. 

 

Det har vært kaldt her i tiden som har vært og lite snø frem til nå. Endelig har vi fått nok snø til at det er underlag å ri på den flate ridebanen vår. Ja, vi har to. En volte som heller noen  få grader og som gir oss Hangbahn å ri på. Om du lurer på hva det er og hvordan det virker kan du se i boka til Kurd Albrecht von Ziegner. Den var mye bedre å bruke før vi satte opp en tråd rundt den. Til våren skal den bort sånn at vi kan ta i bruk brattbakken og terrenget forøvrig mye lettere igjen.

 

Den flate banen har jo de fordeler som alle kjenner til. Det er godt å kunne ta den i bruk igjen. Jeg bruker noe av prinsippene til working equitation også når vi rir her hjemme. Eller som jeg bruker å si, dressur med hensikt.. Misforstå meg rett, den vanlige dressuren har en hensikt tydelig og klar for meg. Det er bare så mye lettere å få guttene til å trene på de rette øvelsene når de skal foreta øvelsen over eller rundt noe 🙂

 

Pga min forfrysning har jeg ikke undervist ute nå i vinter. Jeg har slitt til og med inne i ridehus, men der er ikke nedkjølingen så stor som ute hvor det ofte er et lite vindtrekk og lite med oppvarmede rom. Frankrike eller Spania frister igrunn nå om dagen. Det er så mye lettere når man slipper å se ut som The Michelin Man ute.

 

Nå er ridningen satt mere igang på hestene her hjemme igjen. Det er så godt å kjenne at sola faktisk varmer litt igjen, og at vi nå har mer lys! 

Jeg gleder meg over de flotte hestene vi har, og priser meg lykkelig over hvor enkelt en del ting er på egne hester. Alt tar tid, vi har hatt disse hestene noen år nå og kjenner hverandre godt. Det er ikke sånn at da er alt perfekt ridemessig, nei, vi har fortsatt nok å jobbe med over hele linja.  

 

Noe av det jeg ser mangler hos flere er en god grunn i sin ridning.

Med det mener jeg at de har gått for hurtig videre med sin hest eller sin ridning før ulike momenter er på plass. Det kan være egen sits, balanse, stødighet på hånden i forhold til kontroll på tøyler. Stødighet og balanse på skjenkel og kontroll og kunnskap om hvor de faktisk har sin fot når de rir, og ikke hva de tror. Det trenger ikke være det samme.  Og på hesten, at de er sikre på hva den forstår av deres hjelpere. Konsekvent og nøyaktig bruk av hjelperne slurves det ofte på. Da er det ikke så lett for hesten å utføre oppgaven som ventet heller. "Betyr tøyletaket og skjenkelen noe nå, eller havnet rytteren bare litt på skrå igjen?" Hestene trenger en konsekvent, rettferdig guiding av deg som rytter for å utføre sine oppgaver. Så enkelt og så vanskelig.

 

Så har vi en faktor til.

Hvor ofte trener du?

På hvilken måte tror du selv at du kan nå ditt mål?

Hva er ditt mål?

Når du har klart å definere det ærlig overfor deg selv, blir det lettere å se på grad av oppnåelse du har med din hest.

 

Onsdag 30 januar.

Madame Curie etter Smokin Yankee, mf Larabello.

Traver som ridehest

 

Rett så ofte kommer jeg i kontakt med folk som rir på traver, kalde som varme. Det er mange travere i vårt land. Derfor er de lette å få tak i også. Ambisjonsnivået kan være så forskjellig. Noen rir traveren sin dressur som et suplement til kjøretreningen, og for å få en smidig og god traver i løpsbanen. Da er de klar over at de har et godt trenet dyr under seg i salen og tar hensyn til det.  Traveiere er som hestefolk flest, forskjellige. Mitt inntrykk er at de er seg sitt ansvar bevisst og er dyktige eiere. Jeg liker travhester. De har som oftest en sterk arbeidsmoral og har ståpåvilje i massevis. Derfor er de også lette å få til å yte mye, de ønsker ofte det selv. Den litt late hesten er sjelden å finne hos traveren.

 

En av de beste hestene i verdenseliten i dressur, Balagur er Orlovtraver. Med sin rytter Alexandra Korelova har de flere gode internasjonale plasseringer.

 

Så, noen ganger kommer jeg i kontakt med de som har kjøpt seg en traver som ikke går løp mer. Det kan gå veldig bra å ta over en løpshest, og det kan være oppskrift på full katastrofe. Omskolering av en hest fra ett bruksområde til noe helt annet krever stor innsikt i hva det er de gir seg utpå. Jeg har møtt frustrerte eiere som ikke helt har forstått hva det er de har tatt på seg for oppgave. Som regel har det ordnet seg greit, og de har fått en brukbar hest etter en stund. Men ikke med en gang sånn som de trodde. Det er trist å kjenne at drømmen om egen hest ikke blir som tenkt. Det er da positiv tanke og store tuber tålmodighet kommer godt med. Det aller meste løser seg godt med tid og riktig trening. 

 

Om man tar over en hest som er tatt ut pga skade har den en historie i kroppen som det krever kunnskap å ta seg av. Den billige hesten kan vise seg å bli veldig dyr i form av store behandlingsregninger over tid for å få en brukbar hest. Dette gjelder forøvrig alle hester som tas ut av sin idrett pga skade. Det koster like lite/mye å fôre en frisk hest som en med nedsatt bruksverdi. Det du må ut med i form av andre utgifter og tid oppstallet kan vise seg å bli mer eller like mye som å kjøpe en helt annen hest, avlet og trent til ridning fra første stund.

Det er så viktig å forstå hva en traver er. Det er ikke noe leketøy, men en hest avlet for fart gjennom mange generasjoner. De aller fleste travere har en sterk arbeidsmoral og er håndtert mye og vant til å arbeide helt fra de er små. De er vant til å bli transportert og å være med på mye forskjellig de aller fleste av dem. Det er den positive siden. 

 

Å ta over en hest med mye trening i kroppen, kan være så forskjellig. Noen hester takler dårlig overgangen fra aktiv traver til kosehest. Hester kan også bli deprimerte, som folk kan bli når hverdagen endrer seg . Å skulle omskolere denne hesten kan være veldig lett og det kan være særdeles vanskelig.

Min varmblodstraver var etter Smokin Yankee, en ganske kjent hingst. Når jeg gikk bakover i stammen hennes så fant jeg Darley Arabian, Byerley Turk og Godolphin Arabian. De er alle grunnleggerne i engelsk fullblods. Det er det hos de aller fleste varmblodstravere. Så, vår engelske fullblods og araberen på stallen og traveren var i slekt fant vi ut. Det var også Morgan Horse i traveren. Hun ble flott som ridehest. Det krevde bare veldig mye av meg, mye tilrettelegging og masse tankevirksomhet. Du skal på en måte bygge om harddisken og legge inn nye programmer. Det er ikke like lett å fjerne gamle installerte program på en hest som på en data.

 

Nå har jeg en kaldblodstraver som mitt nye prosjekt. På mange måter er det enklere med henne enn med varmblodstraveren. Mye fordi hun er bygd annerledes. Og hun er litt mer sånn som kaldblods kan være, om noe skjer, se først, spring etterpå. Ikke som fullblods og varmblods, spring først, se etterpå. Det er ganske vesentlig igrunn, for det er litt sånn som Øystein Sunde synger, " før ett nanosekund var omme, var jeg på tur til verdensrommet".

Husk det, lykke til, og kos deg med hesten din, uansett rase. 🙂  

lørdag 19 januar

Været er kaldt, kaldt og atter kaldt!

Vi har store utfordringer med været om dagen. Lite vann, og må hente alt vann til hestene. De pakkes inn i dekken ute, inne går det greit å holde varmen. Det er bare Helga som har ruslet med Nabila ute, jeg klarer ikke å være lenge ute å ri nå. Ett par små ruslerunder har jeg hatt, men fy hvor det biter i vind og 15-20 minus. Vi bruker mye tid på Tteam og Ttouch, det kan vi gjøre inne i stallen.

 

Bakken er hard og med veldig lite snø. Det er faktisk sånn at jeg ønsker meg snø! Og varmere vær, sånn 4-6 minus ville være fint. Det er lenge siden vi har hatt så stabilt høytrykk her. Det var om sommeren det skulle kommet, sånn at høybergingen gikk lettere!

 

En god ting er at nå har vi to soloppganger. Helga red fra soloppgang til solnedgang igår, altså den andre, som varer ca 15 minutter 🙂 Så det er i alle fall godt. Mere lys og håp om varmere tider! Og mer vann i brønnen igjen...

2 januar 2013

Mon Ami, 25 år i år.

Da er 2012 lagt bak oss, og vi går inn i et nytt år. Året som har gått ble et år med mye skader, sykdom og særdeles bratt på så mange vis. Mine svigerforeldre er i skrivende stund hjemme fra sykehus begge to heldigvis.

Det har vært tøfft å se de nærmeste i familien slite så veldig. Livet er en gave, ikke en selvfølge. En av de som har vært oss nær tapte denne kampen til kreft i året som er gått. En ung person som ikke er fullt så nær tapte også den kampen. Da blir armbrudd, benbrudd og lungebetennelser som småsaker sett i det perspektivet. 

 

Mitt store lyspunkt i året som har gått har vært min undervisning og mine elever. Det er så herlig når de kommer seg over til samarbeid med sin hest og jeg kan se at tilliten vokser frem hos både hest og rytter. For meg er det viktig at de føler seg sett og hørt. Jeg gjør så godt jeg kan for at de skal vokse og gro og kjenne at de klarer. Deres sportslige resultater er av underordnet betydning for meg. Jeg kan likevel ikke la være å glede meg over at flere av "mine" har plukket til seg titler i både sprang og dressur i sine klubber og kretser.🙂

 

Hestene her hjemme har vi ikke vært mye ute og rundt på ting i året som har gått. Jeg skal likevel løse lisens og så får jeg se, kan hende jeg får vært noen plass og startet dette året. Da må jeg ikke brekke noe på nytt altså...

 

Riktig godt nytt år til dere! 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Elin | Svar 14.03.2013 16.48

Har tittet innom med (u)regelmessige mellomrom, godt å se litt oppdateringer igjen :) Håper alt er vel med folk og fe på Bjørklia gård! Hils Pari <3

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

31.01 | 13:21

Ja, det kommer til å tid for oss å komme til noen form for normal uten henne. Vi regner jo tiden i før og etter Rakel her hjemme.

...
23.01 | 15:39

Så trist med Rakel. Kondolerer. Man blir så ufattelig glad i disse fantastiske dyrene som vi er så heldige å få ha hos oss.

...
29.10 | 09:40

Han er 21 år nå, og vi har hatt ham i ni år.

...
01.09 | 19:07

Ginger var min første ponni for 13-14 år siden når han kom fra Tyskland 💖 elsker å se at han fremdeles har det bra <3

...
Du liker denne siden