Dagbok 2017

26 november

Vinter

Her har vi hatt vintervær en stund allerede. Det er kaldt, isete og glatt. Etter en veldig våt og trøblete høst her har føret stabilisert seg litt. Det er godt ridebanen er så godt drenert her som den er. Luftegårder og storplassene har heldigvis holdt seg ganske greit, takk og lov. 

Jeg var veldig spent på om det gikk an å ha gamle Mon Ami en vinter til. Vi prøver. Damen er sprek som få og fnyser av alle antydninger om at hun ikke er frisk nok, for akkurat nå er hun jammen det. Med en eldre hest har vi ingen garanti for hvordan morgendagen blir, og vi får ta hver eneste dag som en gave. Vi har god oppfølging av vår veterinær og det er jeg takknemlig for.

Det er så viktig å ha gode fagpersoner tilknyttet seg når man har dyr. For min del har det stor betydning for meg å ha en person jeg stoler på i mitt hestehold. En som kan være der for meg i små og store avgjørelser i mine hesters liv. Det teller mye.

Vanligvis har hestene her fri i desember og halve januar. Sånn blir det i år også. Små korte rusleturer i skritt på finværsdager og ellers ganske rolig luftegårdsliv i flokken sin. Jeg tror hestene har godt av det. Ikke blir de barbert heller og har et ganske naturlig liv de ukene der. Håper alt går bra fremover og at vi kan ha med oss hele flokken inn i 2018.

22 september

Høsten er her.

Det har blitt høst ute. Hestene koser seg med siste rest av gras ute. Snøen har vært her i lia bak husene her, men heldigvis ikke helt nede ved husene. 

22 juli

Sommeren 

Så langt har det vært surt og kaldt og veldig vått. Ikke mye som ligner på sommer. I går og i dag er været varmere.

Vi måtte ta farvel med Nabila, vår kjære vakre dame. Hvil i fred min venn. Du er sårt savnet. 

29 juni

Sommerferie

Vi har sommer i dag, varmt vær etter en lang periode med regn, vind og skikkelig surt vær.

Unghestene på gården er i gang med sine arbeid, og målet er å sitte på to av dem i løpet av kort tid her. Det grugleder jeg meg til.🙂

 

3 juni

Pinsehelg 

Her har vi hatt en travel tid. Heldigvis er formen min litt bedre og jeg gjør sikkert litt mer enn jeg skal igjen. 

Hestene er i form. Obanos er i storform og forteller alle at her er JEG! De som kan være på grønt får lov til det nå, gresset kom fort når snøen forsvant.  

Harald og Christian ble konfirmert søndag 21 mai, heldigvis feiret vi det lørdagen i strålende sol og varmt vær. 😊 På søndagen fyret vi i omnen og var mest inne for da var det 3 grader og regn.  

7 april

Påsketider.

Nå er påsken her, palmesøndag til søndag og vi forventer storinnrykk i bygda igjen. Så det er bare å stålsette seg og vente på å bli innparkert, innvadert, og forberede seg på alle som vil "hilse" på hestene med godterier, sjokolade og diverse annet. Heldigvis har vi luftegårdene på nedsiden av huset. Men hingstegårdene er opp mot veien. Vi får takle det etterhvert her, det ordner seg nok.

Hestene er igang med lett trening, og dermed jeg også 🙂

 

20 mars

Vårjevndøgn

Jeg har sett at det står rundt omkring at det er vårjevndøgn i dag. Her er det lite som minner om vår ute. Vinden uler rundt hushjørnene og fokksnøen legger seg tykk og vanskelig. Temperaturen er ikke så verst når solen titter frem da, og i rettferdighetens navn skal det sies at dagene er lysere. Men sånn ellers, når kvelden kommer og gradestokken kryper ned til minus 10-15 grader, da synes jeg det er godt med fyr i ovnen og en stor kopp te inne. 

Formen min er bedre. Det var legetime igjen idag, og nye prøver er tatt igjen. Så får vi se da, om fasit stemmer med hva jeg føler selv.

Obanos har vært sprek i det siste, så det er bra jeg er bedre, for nå må gammern trimmes. Det blir ikke helt hver dag, men nesten. Han er en herlig fyr også, selv om han er blitt mer hingst. Han føler seg i alle fall som han ser ut, nemlig en million dollar.  Han er i mye bedre form nå enn når han kom hit. Den kraften man kjenner når man kan sitte å jobbe sammen med en sånn hest er ubeskrivelig. Det krever full konsentrasjon og tilstedeværelse. Det er ikke lenger en sånn man sitter og slækkern på lange tøyler i stolsits og knea oppå kappene for å si det sånn.. Vi får se til sommeren når varmen kommer, kanskje det blir sånn da igjen. Takknemligheten over at samarbeidet er der er stor for min del, han viser hensyn til at jeg trenger hvile også. Store kloke øyne snur seg og ser skrått på meg, "pause litt kanskje?" Og så skritter vi en halv runde eller sånn så jeg får hentet meg litt inn.

En som ikke gir pauser, det er gamlemor Mon Ami. Hun er ei rød hoppe med alt det innebærer. Synes hun jeg er treg eller sen på noe vis så hører jeg halesveipen svusjer og øra legger seg og jeg får en fornærmet vipp på mulen tvert. Hun gir ikke ved dørene. Siden hun er en eldre hest er det så viktig å gjøre noe hver dag med henne også. Men sånn som det har vært med meg er det nesten hver dag, ikke riktig hver dag jeg får jobbet henne.

Takk og lov for arbeide for hånd. Da får jeg gjort mer med hestene. Erik brøytet opp lille firkanten på tunet her igjen, så slipper jeg å vasse helt ned til ridebanen med unghestene nå. Jeg får igjennom mye med det også, følelsen for tøylen. flytte seg for skjenkel, ettergift og venne seg til å tråkke inn under magen med innvendig ben, for å løfte mage og rygg. Og at det blir bare fem til femten minutter enkelte dager, det tar jeg ikke så tungt. Så bytter jeg heller på hvem som skritter litt turer og er med på tamp og sånn. Det kommer bedre tider håper jeg. Snøen må tilslutt gi tapt. Og akkurat i år gleder jeg meg mer enn noen gang til barmarksperioden. Håper den blir litt lenger enn en fire fem måneder i år.  

22 februar

Vinterferie

Nå er det fullt med turister overalt her igjen, fremkommeligheten på sentrum er så som så. Vi får tro det er bra for forretningslivet i bygda 🙂

Her hjemme er fremdeles det meste på stedet hvil fordi jeg er syk enda. Jeg gjør litt arbeid på longe, rusler litt arbeide for hånd og rir ørlite grann i skritt. Så heeelt fri får de ikke. Det blir mye hjernetrim på hestene, det klarer jeg å sysselsette dem med heldigvis. Klikker er et artig redskap 🙂

Det er så godt at det er lysere om ettermiddagene her hjemme. Vi fikk et snøfall som ga oss underlag i luftegårder og på ridebanen. Det var hardpakket stålis overalt her. Det er kjedelige saker. Det kom en del regn og sol som smeltet overflaten, og så gikk det gradvis over til sludd og snø som festet seg i overflaten på isen. Det hjalp.

Ungene har vært travle med andre ting til nå i ferien sin, men nå blir det vel litt ridning fremover tror jeg. 

21 januar 2017

Vetterlis Rakel

Godt Nytt År!

Det nye året er allerede kommet godt i gang. Det merkes at vi har lysere tider i vente allerede og dagslyset er her litt lengre for hver dag.

Året startet tungt her, vår kjære irske ulvehund, Rakel, finnes ikke lenger. Hun fikk hjertesvikt og var medisinert for det. Men så ble det forverring fjerde juledag og vi fikk henne på bedringens vei først. Så var det nyttårsaften da. Raketter har hun ikke brukt å bry seg noe om, men i år ble det for mye. Hun måtte få lov å ta spranget over i hundehimmelen. Det er så ufattelig tomt etter henne her. Vår snille gode kjempe av en hund er ikke her. 

Vi har kontaktet oppdretteren av Rakel, og har et håp om å få kjøpt valp en gang i fremtiden når hun har det tilgjengelig igjen. Vi venter heller en stund på den rette valpen for oss. 

Hva blir det til i det nye året for oss tro? Vi venter spent på det. Håpet er fremdeles å få gjort mer ut i helger, være med på treninger, holde treninger selv både hjemme og borte. 🙂

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Frøydis S | Svar 23.01.2017 15.39

Så trist med Rakel. Kondolerer. Man blir så ufattelig glad i disse fantastiske dyrene som vi er så heldige å få ha hos oss.

Frøydis 31.01.2017 13.21

Ja, det kommer til å tid for oss å komme til noen form for normal uten henne. Vi regner jo tiden i før og etter Rakel her hjemme.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

31.01 | 13:21

Ja, det kommer til å tid for oss å komme til noen form for normal uten henne. Vi regner jo tiden i før og etter Rakel her hjemme.

...
23.01 | 15:39

Så trist med Rakel. Kondolerer. Man blir så ufattelig glad i disse fantastiske dyrene som vi er så heldige å få ha hos oss.

...
29.10 | 09:40

Han er 21 år nå, og vi har hatt ham i ni år.

...
01.09 | 19:07

Ginger var min første ponni for 13-14 år siden når han kom fra Tyskland 💖 elsker å se at han fremdeles har det bra <3

...
Du liker denne siden