Dagbok 2018

Lørdag 3 mars.

Nye tider.

I flere år har Høveler sitt fôr vært en del av hverdagen her på gården. Både som forhandler og forbruker. Nå har jeg sluttet, ikke fordi fôret ikke holder mål, tvert imot, det er veldig bra. Logistikken bød på store problemer med å i det hele tatt få tak i fôret. Det har vært en spennende og utfordrende tid. Så nå kjøper jeg heller Høveler av den som tar over etter meg, om det trengs.

 🙂

Nytt kraftfôr?

Jeg har funnet et fôr som jeg liker innholdet på. Og jeg gleder meg til å prøve det. Litt har kommet til gards nå, og hestene har fått de første smaksprøvene her. Enkelte spiser alt med en gang. Så har vi lille frøken Fryd som ikke vil ha noe som helst som lukter annerledes eller har en annen smak. Den ganen brukte vi nesten to uker på å overbevise sist om at det ikke foregikk mordforsøk på små ponnifrøkner. Til min overraskelse var det borte fra krybben etter frokost, etter en dag, så kanskje det blir raskere godtatt nå.

Været.

Hva skal man si? Stabilt vinterlig i alle fall. Ikke mildvær og regn som i fjor. Storm har det vært, i dagevis om gangen. Og med mye snø i tillegg. Og noen glemte døra til Sibir, så nå har kulden vært her lenge også. Føret på ridebanen er helt ypperlig. Så det er bare å komme for å ri timer her.

Hestene.

Hestene er funnet frem fra vinterdvalen igjen, og er så smått igang med vedlikeholdsarbeid. Kulda satte effektiv stopper for planer om å gjøre noe mer enn det! Jeg har forfrysningskader på fingrene igjen, og det er utrolig hvor vondt det gjør. Selv synes jeg jo at vi her hjemme har verdens beste og snilleste hester selvfølgelig. 

De fleste er i full gang med å sette sommerpels, to er så godt som helt ferdig og har superkort fin pels nå som det ble kuldeperiode! Da er det om å gjøre å sørge for at de har nok grovfor hele tiden. Kanskje litt ekstra mash servert varm og god når de kommer inn også for å sikre at de får i seg nok drikke nå i kuldeperioden. Jeg er livredd kolikk. Ting kan skje og man kan få syke hester selv om man gjør alt man kan for å unngå det. Det å tenke på at aktiviteten bør tilpasses kulden og at hestene har bruk for mer energi for å takle kulden er viktig.

Jeg gleder meg til våren. Og jeg håper hestene har rett, at det blir tidlig vår. Når de har røytet av så mye bruker det vanligvis å bli tidlig vår. Så vi satser på det tror jeg.

🙂

16 januar

Godt Nytt År

Da har vi startet et nytt år. Vi har hatt ganske fint vintervær med passe snømengde. Det har vært kaldt. Og nå har vi hatt en værvariant jeg ikke liker, sterk vind og storm med kulde og snøvær. I to dager varte det. Hus og bygninger har knaket og det har vært skikkelig skummelt. Det har gått snøras to steder i bygden og vindmåleren 15 km unna oss målte helt opp i 40,3 meter pr sekund.

Man blir liten når naturkreftene raser. I ettermiddag økte vinden på igjen og hestene ville inn i hui og hast. Hunden vår, Tundra, har bjeffet og murret mot drønna oppover dalen. Det hjelper så lite, men jeg forstår henne godt.

Jeg gleder meg til å få lov til å gjøre mere med hestene selv igjen. Det har tatt lang tid å komme seg etter operasjon. Jeg får fremdeles ikke lov til å ri. Det blir ny sykehustur nå, så da får jeg høre hva som går ann eller ikke.

🙂

Nyeste kommentarer

16.08 | 14:09

Hei, leverer dere ut kraftfor? Tenker på icelandic power!

31.01 | 12:21

Ja, det kommer til å tid for oss å komme til noen form for normal uten henne. Vi regner jo tiden i før og etter Rakel her hjemme.

23.01 | 14:39

Så trist med Rakel. Kondolerer. Man blir så ufattelig glad i disse fantastiske dyrene som vi er så heldige å få ha hos oss.

29.10 | 08:40

Han er 21 år nå, og vi har hatt ham i ni år.