Dagbok 2020

Advent

Nå har desembermåned kommet. Adventstjernen er hengt på plassen sin i vinduet og sprer sitt lys.

Dagene er blitt korte og i kveld hyler vinden rundt hushjørnene og pisker snøen med seg. Hestene fikk en kort dag ute, og de var fornøyd med å komme inn tidlig. Det er nå ventetiden begynner. Ventingen på våren. 

Lille Eldrid

Fremdeles hvile.

Været er omskiftelig her. Vi har hatt snø en ukes tid her, og kaldt. Helt ned i 10 kuldegrader. Men i natt forandret det seg og vi fikk vind, regn og 4 plussgrader. Jeg vet ikke hva jeg liker best, det blir varmere i huset, men bløtt ute for hestene. Vi har hestene ute så mye som mulig. Men når mørketiden og værgudene lar oss kjenne at vi bor på fjellet er de mer inne. 

Det er ingen aktivitet for min del enda. Guttene her hjemme har ansvaret for stallarbeid og treningen med hestene. De synes det blir mye ekstra i tillegg til skolearbeidet, men foreløbig går det bra.

Jeg gleder meg veldig til å få gjøre mer med dem selv. Jeg får lov å gå mere nå, og det har jeg tatt med en av hestene som får leke hund og gå fot ved siden av. Så det er koselig, godt med snille hester. Det er ikke snakk om mer enn maks fem minutter gange enda, men litt er bedre enn ingenting. Det er kjedelig, men nødvendig å vente.

Til alle dere andre som må vente og går gjennom rehabilitering enten selv eller med hestene deres, dere har min fulle sympati. ❤

Ting tar tid.

Noen ganger er det sånn at det er bare tiden som kan hjelpe deg. Tålmodighet er din beste hjelper da. Når vi skal jobbe med dyr er det å ha god nok tid en av de viktigste ressursene vi har.

Alskens utstyr i form av bitt, hjelpetøyler, forskjellig skoing, hyppige skift av trenere, behandlere eller veterinærer kan sjelden erstatte tiden som trengs til bedring.

Ved skade skal hjelp tilkalles fort, det er udiskutabelt. Det er ikke det jeg sier her, for det er noe helt annet.

Når det gjelder difuse haltheter som er tilbakevendende så trengs det en real gjennomgang av hele systemet rundt hesten, ridning/kjøring og hestens hverdag for å komme til bunns i hva som er årsaken til plagene. Det er ofte sånn at man er nødt til å symptombehandle aller først. Hesten skal ikke ha vondt.  Men når akuttfase er over så kan man forhindre ny halthet/skade ved å forsøke å analysere hva som skjedde for å forhindre at det skjer igjen.

Noe av det jeg møter oftest er at arbeidet hesten skal gjøre startes opp for tidlig etter skade. Så sant du ikke har røntgensyn eller innebygd ultralyd i hender og øyne er det ofte det samme som en ny skade. Noen ganger den samme, eller en ny fordi at hesten ikke hadde fått nok tid til å hele sin opprinnelige skade. Da ser vi ofte at motsatt eller diagonalt ben har fått seg en "trøkk". Eller muskulære stivheter i rygg og skuldre hos hesten.

Når muskulaturen begynner å få stramhet/stivhet gjerne i rygg/lend/frempart pga et opprinnelig traume i en annen kroppsdel så er det dessverre fort gjort at utstyrsjakten starter. 

Eller jakten på ulike trenere og eller behandlere. 

Er det feil? Nei, ikke nødvendigvis. Trenger du forandring så er det kanskje rett. Du får jo ikke noe nytt om du ikke gjør noe annerledes. Men hvor skal forandringen starte, det finnes det ikke noen sikker fasit på, dessverre.

Her kommer noen enkle råd som kan være med i å hjelpe til i å finne årsak og ikke bare symptom.

Har du dagbok hvor hva du gjør daglig med hesten står oppskrevet? Om du kommer inn i en dårlig periode kan enkle nedtegninger være med å vise deg hva du gjorde forut for den dårlige perioden. Det kan være med å finne et mønster som gjør at du lettere finner ut hvorfor symptomet kommer.

Noen ganger er det lurt å ta inn nye øyne for å få hjelp til å se etter mulig årsak til utfordringene du har i ditt hestehold.

Hvor kan du gjøre en enkel forandring?

Har du sett hva du gjør i de gode periodene?

Har du brukt nok tid i den kjedelige perioden hvor alt kjennes bra ut, og du har lyst til å gå videre? Dette er den tiden hvor det er lettest å gjøre feil- Hesten kjennes super ut, kanskje med mye energi og virker klar til å gjøre mer. Denne fasen er den viktige å ha mye is i magen og vente den lille ekstra tiden som trengs for at helingen skal gå som tenkt. 

Om du tenker at jeg må være klar til det stevnet der om en eller to uker, og overbeviser deg selv om at det må da gå bra, og det ikke gjør det. Før du setter en tidsfrist og anmelder til start, ta det viktige steget tilbake og tenk igjennom tidsaspektet en gang til. Se på om du gjør det for din del, eller om dere er helt klare. Det kan spare mye vondt og også tid på opprinnelig skade.

Hvile

Det er en ting jeg ikke er god på, og det er å være i ro. Den tiden her hvor jeg er nødt til å være helt i ro for å gro sammen godt er en stor prøvelse. Jeg har 1001 ting jeg gjerne skulle ha gjort. 

Guttene har heldigvis full kontroll både ute og inne.

Hestene koser seg, de får kos og oppmerksomhet uansett 🙂

Rekonvalesens

Nå er min mage endelig operert, og det vil ta tid, ingen undervisning før midten av oktober.

Sensommer.

Sommeren er snart forbi her på fjellet. Vi har hatt en uvanlig kald juli, og graset sto stille i lang tid. Den siste dagen i juni fikk vi sludd og snø. Dermed har vi avsluttet juni med snø og startet juli med sludd og snø. Jeg var glad vårt lille potetstykke var så lite så det var mulig å dekke over for frosten. Uteplanter er i potter her, så alt sto inne en ukes tid.August har startet varmere, og nå har vi endelig litt etterlengtet varme og sol.

Det er som vanlig altfor spennende med høy og ensilage, fôrberging til vinteren.Krysser fingrer og tær for at det skal gå bra.

Mon Ami skadet frambenet sitt litt sent i mai, så damen har hatt en lang sommerferie. Prognosen er god håper jeg, det ser lovende ut ved igangsetting her nå. De andre tusler rundt, eller tusler og tusler, de er nå ganske spreke alle sammen. 😎 

Jeg har hatt sommerferie fra undervisning, bare littegrann har det vært.

Jeg kommer til å forandre noe på opplegget med undervisning. Helgeundervisning vil kun være hele kursdager med booking og ikke enkelttimer lenger når jeg reiser ut. Det vil da som ved andre helgekurs være teori midt på dagen. Hjemmehelger og ukedager her på ridebanen kan du fremdeles booke enkelttimer.

Pga Koronaviruset er smittevernet fremdeles strengt.

Fra vinter til sommer

I løpet av en uke snudde været fra vinter og kaldt til full sommer. I går satte vi et bittelite potetjorde, om ikke vånd (jordrotte) spiser opp settepoteten vår.

Det er ikke planlagt så mye her hjemme pga korona.

Ridebanen er fin om dagen, og kjempegod å bruke nå, så hjertelig velkommen til time om dere vil 🙂

Det begynner å bli snøfritt på banen

Nå når nesten all is er borte fra ridebanen begynner det å bli mulig å jobbe litt mer effektivt i noe mer enn skritt igjen.

Snøføre er fint å jobbe på det, og da rir vi selvfølgelig i alle gangarter og gjør det meste. Men is, hard og tidvis ujevn i overgangstiden betyr ingen eller lite ridning på banen. For hesteben betyr det føre der i mine øyne risiko for vrikninger og skader. 

I og med at koronaviruset setter begrensninger og vi selv setter begrensninger har jeg ikke vært andre plasser å trenet hestene våre heller. Det var fullt mulig å ned til ridehuset og bruke det innen smittevernregler. Men vi droppet det, og la inn mer skrittearbeid og arbeid på lange tøyler istedet.

Luftegårder og paddocker holder på å komme frem fra snøen her, og gjerdene skal få en oppgradering når telen slipper taket.Er det ikke utrolig at stolper blir skjeve når de er fastfrosset? Noen ble skjeve i fjor høst akkurat i det frosten tok tak i slutten av september først i oktober også. Så her er det bare å brette opp ermene og gyve løs. Jeg ser det vel best selv, andre tenker sikkert ikke over det 🙃

Vi håper å få gjennomført renovering både ute og inne i løpet av våren her. Får jeg gjennomført en liten del av planene for årets barsesong ute skal jeg være fornøyd.

Ha en fin og aktiv vår alle sammen 

😎💔😉

En spesiell tid, påsken 2020

Vi har en spesiell tid verden rundt. Covid-19 viruset har satt hele verden på vent. Det foregår brannslukning for å bekjempe viruset og lockdown er et faktum. Det har gjort at unntakstilstand er den nye hverdagen for mange. Skolene er stengt, og hjemmeskole er den nye hverdagen for guttene her.

For hestene derimot går dagene som før, de skal ut, ha mat, mosjon og rene bokser uansett verdenstilstand. Vi jobber på omtrent helt som vanlig. Været har vært fortsatt omskiftelig, og det gjør at treningen må legges om og gjøres annerledes stadig vekk. Jeg begynner å bli fryktelig lei av snø og dårlig føre.

Takk og lov for en liten gårdsplass som har fungert til arbeide på bakken i disse tider. Da får vi gjort noe av det som trengs for rettstilling. Det er ikke så lange økter som trengs for å gjøre det lille ekstra som utgjør forskjellen for hestens kropp. Ttouch på stallgulvet er også en bærebjelke i arbeidet for hestene her i dårlige føretider.

 Når det gjelder undervisning så er alt avlyst enda. Jeg har fått åpnet opp for å undervise små grupper, og så lenge smittevernet er ivaretatt og alle holder avstand kan den til en viss grad gjenopptas nå.

Når kommer våren?

Været er omskiftelig. Sol, regn, snø, kuldegrader og vind. Masse vind. Det her er vinteren det har blåst mye. Vi har heldigvis ikke hatt så lange perioder med streng kulde. Men blåst mye det har det gjort. 

Hestene har sitt arbeid, og som dere ser på bildet her er hun ikke så verst Mon Ami som blir 32 år i år.

Noe av det vi gjør i jobben vår er å sørge for at de jobber likesidig. Det vil si at de er like sterke i begge sidene. Det er i alle fall målet, og det er en stadig pågående prosess. Da mener jeg hestene blir mer holdbare i sin kropp. Vi kan med hjelp av jevnt arbeid forebygge og tildels unngå skader. I alle fall til en viss grad, enkelte uhell er jo noe vi dessverre ikke klarer å unngå alltid.

Noe av den jobben som gjøres da er versader, kontraversader, traversader og piruettarbeid. Med andre ord, sideførende arbeid.

🙂

Godt nytt år.

Hei, alle sammen. Nå er vi godt inne i det nye året. Vi håper alle er friske og raske og håper vi får et aktivt 2020.

Her er stort sett alt ved det gamle, alle hester og pus Tigern er med inn i det nye året Men vi mistet dessverre vår kjære Tundra i sommer. Savnet er sårt og vondt, og noen ny hund har ikke tatt hennes plass. Vi får se om noen ny hund finner veien til oss nå i 2020.